Transport i Norge

Transport foregår både til sjøs, i lufta, på baner (togskinner og lignende) og på vei. Til daglig benytter nok de fleste av oss seg av bil, buss eller motorsykkel på bilvei – altså veitransport. I Norge finnes det så mye som 2,2 millioner ordinære personbiler, noe som betyr at antall biler har tidoblet seg på 50 år. Én av ti reiser også til daglig med kollektivtransport som buss eller drosje.

Mulighetene vi har til å forflytte oss fra ett punkt til et annet ved hjelp av bil eller lignende, er noe de fleste av oss tar for gitt i dagens samfunn. Konsekvensene av dette er at vi har mer frihet, og mulighet til å være der ting skjer til enhver tid, men også økt utslipp av klimagasser som kan skade miljøet. Heldigvis reiser stadig flere av oss miljøvennlig.

Miljøvennlige kjøretøy

I transportsektoren har andelen transportmidler som benytter fornybar energi økt fra 1,3 % til 4 % i perioden 2005–2010. Dette innebærer at Norge for øyeblikket har blant verdens høyeste antall elektriske kjøretøy per innbygger, på verdensbasis. Dette er godt nytt for miljøet, og det dukker stadig opp flere biler på veiene som benytter elektrisitet, hydrogen eller en blanding mellom fossilt brennstoff og elektrisitet på veiene (hybridbiler).

Mange velger å kjøpe miljøvennlige kjøretøy på grunn av at de ønsker å redde jordkloden, men mange gjør det også fordi myndighetene gir eiere av elektriske biler og hydrogendrevne biler mange fordeler sammenlignet med hva vanlige bilister får. Blant disse fordelene kan vi nevne reduserte bompenge-kostnader, gratis parkering, ingen årsavgift på bilen samt at bilene er billigere. Dette er gode lokkemidler som gjør at folk velger å kjøre miljøvennlig.

Hva skjer når fordelene forsvinner?

Når det totale antallet miljøvennlige biler utgjør en viss prosentandel av den norske bilparken, vil fordelene sakte men sikkert fases ut. Dette innebærer at bilister som kjører elektriske biler eller hydrogenbiler etter hvert må betale både bompenger og parkering. Avgiftene blir nok ikke like høye som for vanlige bilister, men vil det likevel kunne snu den sunne trenden? Det finnes nemlig baksider ved å ha miljøvennlige kjøretøy også.

Det er en kjent sak at dem som kjører elektriske biler ofte får såkalt «rekkeviddeangst», altså en frykt for at bilen skal få flatt batteri langt unna en ladestasjon. Derfor må disse bileierne alltid passe på at bilens batteri har tilstrekkelig med strøm. I tillegg kan det ta lang til å lade en elektrisk bil. Dersom fordelene ved å ha en el-bil forsvinner, vil folk heller kjøpe vanlige biler?

Vindkraft

Vindkraft er kinetisk energi som dannes av vind, og denne energien kan omdannes til elektrisitet takket være vindturbiner. De enorme vindturbinene samler energi fra vind i en egen dynamo, som igjen omdanner slik energi til elektrisitet. Som regel er disse vindturbinene tilknyttet et nasjonalt energinett. Vindkraft er en fornybar energikilde, og er i så måte en miljøvennlig måte å lage elektrisitet på.

Vinn- og vannkraft er to komplementære former for energi, ettersom vannkraften utgjør grunnlasten som justeres opp og ned avhengig av hvor mye vind vi har. Det blåser mer om høsten og vinteren, og kombinert med gode muligheter for regulering av vannmagasinene er vindkraft velegnet for det norske energisystemet. Som oftest finnes vindturbinene på land, men de kan også finnes til havs der de står på grunne områder.

Vindkraft erstatter fossile brennstoffer

Vindkraft er ett av flere alternative elektrisitet-kilder for fossile brennstoffer. Sistnevnte er som kjent ikke særlig miljøvennlig, da mye forurensning dannes underveis i prosessen. Norge har fortsatt et stort utbyggingspotensial, og har samtidig en av de største vindressursene i Europa. Det kan derfor virke litt merkelig at Norge ikke satser mer på denne miljøvennlige kilden til elektrisitet, men det har sine grunner.

Utbygging av vindkraft er nemlig avhengig av økonomisk støtte, for å kunne være lønnsom for eierne. Den statlige støtten som gis er lik for produsenter av all slags fornybar energi – sol, vann, bio og vind. På grunn av dette vil de fornybare energiformene med lavest kostnad og som er mest velegnet bygges ut. I Norge er det en del motstand mot utbygging av vindturbiner i kyststrøk, samt lavt støttenivå.

Vindkraftverk i Norge

I Norge er det som nevnt gode vindforhold, og landet vårt har alle forutsetninger fra naturens side for å produsere vindkraft. Vindkraft medfører imidlertid store inngrep i naturen, på grunn av de enorme vindturbinene som må bygges. Motstand til side, det finnes i dag en lang rekke vindparker i Norge, spesielt i Nord- og Sør-Trøndelag, men også i Vest-Agder, Møre og Romsdal, Rogaland osv.

Blant vindparkene finner vi blant annet Smøle Vindpark med tiltakshaver Statkraft Energi AS i Møre og Romsdal, Hitra på Eldsfjellet i Sør-Trøndelag med tiltakshaver Hitra Vind AS, Havøygavlen i Finnmark med tiltakshaver Arctic Wind AS og Hundhammerfjellet-1 i Nord-Trøndelag med tiltakshaver Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF. I disse vindparkene finnes det store mengder vindturbiner som sørger for at vi får miljøvennlig og fornybar energi.

Vannenergi – hydroelektrisk energi

Hydroelektrisk energi, også bare kalt vannenergi eller vannkraft, er energi – som regel elektrisk energi – som dannes ved hjelp av vann i bevegelse. Vann i bevegelse inkluderer elver og strømmende vann. Prinsippet går ut på at vannets energipotensiale som oppstår i vann som er en viss høyde over havet grunnet tyngdekraften mot sentrum av jordkloden, utnyttes. Det er visse forutsetninger for å kunne produsere strøm.

Strømmende vann må ledes mot en vannturbin, eventuelt et vannhjul, for at det skal være mulig å dra nytte av hydroelektrisk energi. Som regel gjøres dette ved at vann fra et vassdrag oppsamles i et magasin ved hjelp av oppdemming. Dette gjør at dannelse av elektrisitet kan foregå uavhengig av vannstrømningen der og da. Et anlegg som omgjør vann i bevegelse til energi kalles vannkraftverk.

Fornybar ressurs

Den energiproduksjonen som skjer ved hjelp av vannkraft drar nytte av vannets evigvarende kretsløp (vannet fordamper, blir om til skyer og regner ned). Dette er derfor også en evigvarende kilde til energi, som også er fornybar i motsetning til fossilt brennstoff og lignende. Vannkraft er den formen for energiproduksjon med lavest grad av klimagassutslipp, og i tillegg er dette en effektiv form for produksjon som krever lite vedlikehold.

I Norge kommer mesteparten av elektrisiteten fra nettopp vannkraft og vindkraft, noe som gjør at vi i verdenssammenheng et miljøvennlig forbilde. Norge får 98 % av all elektrisitet fra nettopp vannkraft, men det finnes faktisk også land som får 100 % av sin energi fra vannkraft, som for eksempel Tadsjikistan. Egypt får derimot kun 7,7 % av energien sin fra vannkraft, noe som vitner om forskjellene mellom ulike land.

Hydroelektrisk energi krever ressurser

Norge er Europas største produsent av hydroelektrisk energi, og som sådan den sjette største produsenten på verdensbasis. Hvorfor kan ikke bare alle landene i hele verden gjøre det samme, slik at vi kan spare naturen og miljøet for mye unødvendig forurensning? Svaret ligger i de ressursene de enkelte landene har tilgjengelig, og hvilke ressurser et land har varierer i veldig stor grad.

I Norge har vi rik tilgang på vann, og i tillegg har vi gode økonomiske forutsetninger, så vel som kunnskapen som kreves for utbygging. Vi har fjell som sørger for at store mengder vann renner ned i vassdragene, og mange elver. I mange land er det tørke og dårlig tilgang på vann, noe som gjør det umulig å dra nytte av vannkraft i like stor grad.

Ren energi

Nysgjerrig på fornybar eller ren energi? Flere og flere blir klar over de utfordringene fossilt brensel medfører for planeten vår. Samtidig øker stadig energiforbruket og -behovet vårt. Selv om vi stadig finner bedre løsninger for å redusere energibruken i apparatene vi omgir oss med, er det stadig nye og stadig større grupper i verden som trenger tilgang til energi, som vi i Norge har tilgang på.

Norge har nemlig et unikt utgangspunkt for å dekke mye av vårt eget (og andres) energibehov med forskjellige fornybare energiressurser. Vannkraft og vindkraft er kanskje de best utforskede og nærliggende mulighetene. Selv om vi i Norge allerede har utnyttet mye vannkraft i form av demninger, tunellanlegg og kraftstasjoner i hele landet, så er blant annet vindkraft fortsatt en ressurs hvor potensialet på langt nær er tatt ut.

Aldri så dårlig at det ikke er godt for noe

Mange av oss liker det kanskje ikke så godt når vinden blåser om ørene (selv om det å trives i litt ruskevær også ligger latent i mange av oss). Det ligger imidlertid mye potensiale i vind, som blir en verdifull ressurs med moderne teknologi. Nå er jo ikke vindkraft en ny oppfinnelse som sådan, direkte utnyttelse av vinden i vindmøller er jo et normalt syn i deler av Europa.

Nye vindmøller er mye mer effektive enn de eldre modellene, og krever ikke like jevn, eller mye vind for å produsere energi. Utnyttelsesgraden er også mye høyere. I dag kan også energien transporteres over større avstander og tas i bruk der det er behov for den. Dette betyr at når energien ikke trengs i nærområdet kan den selges til andre som har behov.

Vindkraft i vinden

I en del andre land dekkes mye av energibehovet fortsatt ved drift av kullkraftverk, og som kjent er ikke de kjent for å være en spesielt miljøvennlig måte å skaffe energi til veie på. Dersom grønn, ren og økonomisk konkurransedyktig energi er bedre, kan den hevde seg og erstatte deler av kullkraftenergien. Samtidig som man kan få til en lønnsom drift ved vindkraftanlegget som produserer energien.

Selv om vindmøller og vannkraftutbygging heller ikke unngår inngrep i naturen, så er det gjerne tiltak som kan reverseres i fremtiden ved å bygge ned anleggene. Vindmølleparker har blitt kritisert for å ødelegge utsikten og for å potensielt være skadelig for store rovfugler som man mener kan bli drept i kontakt med rotorene. Samtidig er det ikke bevist at dette faktisk er en reell og permanent fare.